Arbeidsgrupper

Arbeidsgruppene:

Arbeidet i gruppene er i hovedsak innrettet mot å organisere diskusjoner rundt skriftlig fremlagte papers. Gruppelederne star fritt til å organisere gruppens arbeid, dele gruppen inn i flere parallelle sesjoner, osv. Deltakere med innsendte paper presenterer sitt arbeid og mottar konstruktiv respons fra arbeidsgruppens deltakere. Ta kontakt med aktuelle gruppeledere dersom du er i tvil om hvilken gruppe ditt paper passer best i. Gruppelederne vil også kunne oversende abstracts til vurdering i andre grupper.

Lever abstract til en arbeidsgruppe her

Gruppene i årets medieforskerkonferanse:

Gruppe 1: Digitale medier
Gruppeledere: Hendrik Storstein Spilker og Svein Høier (NTNU).
Digitaliseringen av medieuttrykk fortsetter å reise en rekke medievitenskaplige problemstillinger av både humanistisk og samfunnsvitenskapelig art. Gruppa "Digitale medier" er åpen for et mangfold av faglige perspektiver, men ønsker denne gangen særlig bidrag som skuer framover mot fremtidens medielandskap. Gruppen er åpen for ulike tema, knyttet for eksempel til teknologiske, estetiske, brukerrelaterte, bransjerelaterte og regulatoriske aspekter ved digitale medier.

Gruppe 2: Journalistikk og politisk kommunikasjon
Gruppeledere: Paul Bjerke (HVO) og Birgitte Kjos Fonn (HiOA).
Journalistikkforskningen er i vekst. Den tar for seg journalistikk både som samfunnsfenomen, som profesjon/yrke og som tekst. Forskningsfeltet er bredt, og metodene er mangfoldige. En viktig tradisjon innenfor feltet grenser mot politisk kommunikasjon i videre forstand. Arbeidsgruppa ønsker derfor velkommen alle papers som handler om "journalistikk" og alle som handler om "politisk kommunikasjon".

Gruppe 3: Mediebruk og publikum
Gruppeledere: Brita Ytre-Arne (UiB) og Torgeir Uberg Nærland (Uni. Research).
Gruppen er interessert i hvordan mennesker bruker medier, og hva medier gjør med mennesker. Vi tar imot teoretiske og empiriske bidrag som analyserer og diskuterer bruk av nye og gamle medier, resepsjon av medietekster, bruk av enkeltmedier eller mediebruk på tvers av plattformer, og mediebruk i ulike sosiale, kulturelle, politiske og teknologiske kontekster. Vi er opptatt av hvordan mediebruk henger sammen med identitet, demokrati, kjønn, klasse og globalisering.

Publikums og brukernes roller er i stadig endring, og dette henger sammen med omfattende teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige forandringer. Nye forskningsspørsmål aktualiseres samtidig som en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk er ubesvarte. Dette skaper et stort behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling. Vi er interesserte i kvantitative og kvalitative tilnærminger, og i å kombinere mediebruksforskning med perspektiver hentet fra for eksempel tekstanalyser, retorikk, produksjonsstudier eller historiske studier, samt tverrfaglige studier. Gruppen er teoretisk bredt orientert og ønsker velkommen perspektiver fra ulike teoritradisjoner fra samfunnsvitenskap og humaniora, inkludert sosiologisk teori, politisk teori og sosialteori, samt ulike disiplinspesifikke teorier knyttet til medieforskning.

I tillegg til gruppens egne sesjoner planlegger vi en felles sesjon med Gruppe 11 Kjønn og medier, der vi i fellesskap diskuterer paper som kombinerer kjønns- og mediebruksperspektiver.

Gruppe 4: Mediehistorie
Gruppeleder: Ove Solum (UiO).
I denne gruppen vil temaene og problemstillingene knyttes til ulike mediehistoriske perspektiver og uttrykksformer: mediehistorieteori, mediehistoriske linjer og tendenser, mediehistoriske temaer eller mediehistoriske "cases" fra ulike tidsrom og med ulike medier.

Gruppe 5: Internasjonale mediestudier
Gruppeleder: Hilde Arntsen (HiOA).
Internasjonale og globale mediestudier er hovedfokus i denne gruppen. Vi tar imot teoretiske og empiriske bidrag som kritisk diskuterer aspekter ved globalisering og medieutvikling internasjonalt på ulike nivå og med ulike tilnærminger. Komparative studier er velkomne.
Felles for bidragene vil være å undersøke og forstå endringsprosesser og utfordringer i spenningsfeltet mellom globale forutsetninger og lokale forhold. Til konferansen i 2016 inviterer vi spesielt til bidrag som diskuterer internasjonale aspekt ved den globale medieutviklingen

Gruppe 6: Massemedias struktur og økonomi
Gruppeledere: Jens Barland (Høgskolen i Gjøvik, NTNU) og Helle Sjøvaag (UiB)
Økonomiske perspektiv blir stadig med fremtredende for alle deler i virksomheten i alle typer media. Journalistikkens evne til å oppfylle sin samfunnsoppgave finansieres av markedsorienterte forretningsmodeller. Men forretningslogikk og digitaliseringen av mediemarkedene setter de tradisjonelle inntektene under press. Innovasjon av nye inntekter har også vist seg å være svært krevende. Mediene og journalistikken er sånn sett inne i en periode med stort økonomisk press.

Dette er endringer som reiser spørsmål som: Hvordan påvirkes mediedebatten av utviklingen? Hvordan reagerer medieinstitusjonene? Hvordan endres betingelsene for produksjon av journalistikk? Hvilke konsekvenser får dette synet på publikum - eller kundene? Hvordan påvirker dette mediepolitikken og -regulering? Hvordan påvirker fremvoksende digitale forretningsmodeller medienes funksjon og innhold? Endringene utfordrer medieforskningen til å gi større innsikt i økonomiske perspektiver.

Gruppe 7: Fiksjon
Gruppeleder: Anne Gjelsvik, NTNU.
Fiksjon er på frammarsj i mediebildet, ikke minst på grunn av den offentlige samtalen om fjernsynsserier.

Hva særpreger mediefiksjoner, hva handler de om og hvordan kan de analyseres? Fiksjonsgruppen ønsker papers som analyserer verk (film, dataspill, fjernsyn mm) estetisk eller tematisk, såvel som teoretiske diskusjoner av for eksempel fortelling, estetikk, genre, adaptasjon og intermedialitet. Papers om produksjon, distribusjon og brukere er også velkomne.

Gruppe 8: Visuell kultur
Gruppeledere: Nina Lager Vestberg og Sara Brinch (NTNU).
Arbeidsgruppa visuell kultur samler forskere som interesserer seg for bildets plass i kulturen. Visualitet, synets historie og blikkets betydning er blant de sentrale stikkordene for problemstillinger som tas opp i denne gruppa. Visuell kultur og visuelle studier er en tverrvitenskapelig møteplass for forskning som berører så vel kunst- som mediefeltet, og som er rettet mot fortidige praksiser så vel som samtidens uttrykk, der spørsmål om hva bilder gjør og hva bilder er, står sentralt. Ditt paper kan presentere empiriske studier, kritiske analyser eller diskusjoner av teoretiske problemstillinger.

Gruppe 9: Multiplattform-medier
Gruppeledere: Bente Kalsnes (UiO) og Lars Nyre (UiB).
Denne gruppa ble startet for å diskutere vidt spekter av problemstillinger knyttet til multiplattform-medier, det vil si tjenester, formater og konsepter der to eller flere teknologiske plattformer kombineres.

Noen typiske eksempler er flermediale programformater som Melodi Grand Prix, nettaviser, blogger og sosiale nettverkstjenester, mobiltelefonapplikasjoner, og enkelte typer dataspill. Satsingen på multiplattform-medier har vært sentral for en rekke medieinstitusjoner siden slutten av 1990-tallet og har utgangspunkt i digitalisering, konvergens og fremveksten av nye medieplattformer som internett og mobiltelefon. Selv om satsingen i dag kanskje kalles noe annet, er prosessene bak fremdeles like sentrale for en rekke deler av medieforskningen.

Arbeidsgruppa har blant annet fokus på uttrykk som kombinerer massemediering med interpersonell mediering på en slik måte at mottakerapparatet også er sendere. Aktuelle forskningsemner kan for eksempel være; strategier og prioriteringer i mediebransjen, medieindustriell styring vs. brukerstyring; nye former for publikumsdeltakelse og publikumsaktiviteter; regulering; designutvikling; profesjonsutvikling osv. Papers med teoretiske og/eller empiriske problemstillinger knyttet til slike og nærliggende temaer ønskes velkommen.

Gruppe10: Dataspill
Gruppeledere: Faltin Karlsen (Westerdahls) og Håvard Vibeto (HiHM).

Dataspill er det primære fokuset for denne gruppen. Gruppen er åpen for bidrag fra teknologiske, estetiske, sosiale, kulturelle og design-messige perspektiver.

Dataspill har i økende grad blitt en del av folks daglige medieforbruk og er et kulturelt uttrykk med stor gjennomslagskraft i populærkulturen. Fra å være et fenomen knyttet primært til barn og unge, er dataspilling blitt en aktivitet som store deler av befolkningen er engasjert i. Dette skyldes blant annet nye digitale distribusjonsformer og fremveksten av «casual» spill på mobile plattformer og i sosiale medier. Dataspill brukes også til andre formål enn underholdning, blant annet til pedagogiske formål og i helse og rehabilitering. Gruppen er åpen for bidrag for som tar for seg bruk av dataspill i slike sammenhenger.
I dagens samfunn er spill og lek også brukt i andre mediesammenhenger enn dataspill og gruppen er også åpen for forskning på leken bruk av teknologi og medier i videre forstand. Eksempler på dette er inkorporeringen av spillmessige strukturer som «levels» og belønninger, såkalt gamification, og spillelementer i kunst- og PR-sammenheng.

Midlertidig gruppe11: Kjønn, seksualitet og medier
Gruppeleder: Lin Prøitz (The University of Sheffield).

Analoge og digitale medier og teknologier har bidratt til å utvide rommene vi kan delta i. Samtidig er vi, brukerne av teknologiene og mediene med på å spille ut privatlivene våre i stadig flere offentligheter. Medier og bruken av dem er med på å utviske det tidligere skarpe skillet mellom privat og offentlig sfære, og mellom den som ser og den som blir sett. Tradisjonelle forståelser av representasjon, autentisitet, intimitet, seksualitet, kjønn og subjektivitet, for å nevne noe, er under forhandling. Hvordan påvirker mediene måter vi kjønnes og seksualiseres på? Hvordan skal vi forstå intimitet i et digital medielandsskap? Hvilke mulighetsrom oppstår? Hvilke begrensninger legger ulike medier og sjangre på den demokratiske deltakelsen og på det politiske?

Vi ønsker bidrag som kritisk reflekterer over hvordan kjønn, seksualitet, rase og etnisitet forhandles og gjøres gjennom sosiale og mobile medier og medieteknologier, samt i nye fjernsyns- og filmsjangre; vi søker bidrag som diskuterer kropp og materialitet i offentligheten og i det politiske